Samtykkebokser er dårlig personvern

Du ser dem hver dag. Mange ganger om dagen. Alle er forskjellige. Noen er kreative. Andre er kryptiske. Noen er diskre. Andre er påtrengende. Samtykkeboksene, eller cookiebannerne om du vil, er e… hatet og hatet. Vi har fått et internett ingen ønsket seg.

Av: Anders Ekkje Slettebø, webanalytiker i Webstep og ekspert på universell utforming

Cookieutmattelse

I boken Designing with the Mind in Mind skriver Jeff Johnson at målet vårt påvirker oppfattelsen vår. Du har et mål når du besøker en nettside. Målet er aldri å justere innstillinger for informasjonskapsler. Det blir et hinder på vei til målet. Dette hinderet har vi blitt vant med. Så vant at vi klikker det bort, gjerne uten å oppfatte det. Sent på 90-tallet kom uttrykket «banner-blindhet». Nå har vi fått «cookieutmattelse». Vi lukker dem uten å lese dem. Vi godtar uten å vurdere.

«When pop-ups, sound, motion, and blinking are used too often to attract users’ attention, a psychological phenomenon called habituation sets in. Our brain pays less and less attention to any stimulus that occurs frequently.»

Det er den gode gamle historien om ulv, ulv.

Carte blanche

Du har trykket vekk hinderet. Du har gitt nettstedet fullmakt til å gjøre hva de vil. Følge deg overalt. Cookieutmattelsen har gitt markedsførere carte blanche. Selv om du ikke er utmattet, kan du likevel bli lurt av designukulturen og mange mørke mønstre. Uten et samtykke må aktørene være mer forsiktige. De har da ikke grønt lys til å gjøre hva de vil.

Kaker og melkesjokolade

I sommer hørte jeg på Lørn.Tech med gjest Bår Stenvik. I boken Det store spillet har Bår noen veldig gode refleksjoner rundt informasjonskapsler der han sammenlignet dem med matbransjen. Nå stoler vi på det innholdet som produsentene oppgir på emballasjen. Slik har det ikke alltid vært. Slik må det være med informasjonskapsler òg. Brukerne skal kunne lese om hva vi gjør med dem, og stole på oss. Vi må være transparente! Brukerne står fritt til velge hvilke digitale tjenester de vil bruke, på samme måte som vi kunder står fritt til å velge hvilke matvarer vi skal kjøpe på nærbutikken. Vi trenger ikke å gi et samtykke til Freia om at melkesjokoladen kan inneholde nøtter.

Google sier «ikke forstyrr»

Synlighet i Google Søk handler ikke lengre kun om kodekvalitet, lenker og godt innhold. God brukeropplevelse er også en faktor. No intrusive interstitials, sier de. Det kan oversettes til ingen popup-vinduer. Du kan altså få dårligere rangering i Google Søk hvis du forstyrrer brukerne med vindu som oppfordrer til påmelding av nyhetsbrev.

Google sier altså at popup-vinduer gir dårligere brukeropplevelser. Det gjelder likevel ikke samtykkebokser. Enda.

Interstitials that appear to be in response to a legal obligation, such as for cookie usage or for age verification.

Dobbeltmoralsk?

Nå sitter du der og tenker, fikk ikke jeg opp en slik boks da jeg kom hit til denne saken? Jo, det gjorde du kanskje. Og du klikket den nok vekk i en fart. Vi praktiserer ikke alltid hva vi preker. Kongen av webstandarder, Jeffrey Zeldman sier det så fint i artikkelen Off my lawn:

It is not “ironic” when an article on three essential principles of usability appears on a website that violates all three principles.

Hva er alternativet?

Alternativet er å bruke informasjonskapsler på en grei måte. Ikke samle mer data enn vi behøver, og være forsiktige med hvem vi deler med. Vi skal være åpne om hva vi samler og hvordan vi bruker den dataen vi har samlet. Og vi skal ikke gjøre noe som vi ikke liker at andre gjør mot oss.

La oss følge Kardemommeloven. Få brukerne tilbake i fokus.

Innlegget ble først publisert på digi.no, 4. september 2021.