Norge trenger mer kortreist IT-kompetanse

Koronapandemien har digitalisert oss alle i ekspressfart. På hvert vårt hjemmekontor lærer vi oss å bruke videomøter. Nye teknologier har redusert ulempen ved isolering og avstand. Like fullt: Uten mer kortreist IT-kompetanse vil distrikt-Norge tape kampen om fremtiden.

Av Anders Høibakk, regiondirektør for Webstep på Sørlandet

Koronapanemien som har sendt hele verden inn i isolasjon, har samtidig satt ytterligere fart på det digitale toget som dundrer inn i bransje etter bransje i næringslivet. Det som var ekspressfart i går, vil bli oppfattet som et saktegående skrangletog i morgen. Hele forretningsområder digitaliseres. Verdikjeder utfordres. Med digitaliseringen følger dessuten en globaliseringsprosess i næringslivet som ikke lar seg stoppe verken av Brexit eller Donald Trump. Neppe heller av koronaviruset, selv om nasjonalstaten nå opplever et comeback. Næringslivet som før var lokalt, eller til nød regionalt, utfordres av konkurrenter i Frankrike, Kina og Brasil. Selskaper som før måtte klare seg alene, finner nå investorer og samarbeidspartnere i USA, Tyskland og Namibia.

Aldri før har det vært viktigere å diskutere og løse utfordringene knyttet til digitalt utenforskap. Og selv om digitalt utenforskap også handler om bestemors evne til å bruke sin ipad, handler det om så mye, mye mer.

Digitalt klasseskille

I Norge har vi heldigvis en distribuert boligpolitikk. Vi bruker som nasjon store summer på å sikre at det bor mennesker langs hele vår langstrakte kyst og dypt inne i vårt skogkledde innland. Det gjør vi fordi vi som samfunn mener det er viktig at hele landet blir tatt i bruk, og personlig mener jeg det er en verdi vi bør holde fast på.

Samtidig blir det stadig tydeligere at distriktskommunene står overfor store utfordringer: Avfolkning, forgubbing og strammere økonomi.

Urbaniseringen er en tung trend å slåss mot, men dersom småbyer, bygder og tettsteder skal makte å stå imot er det viktigere enn noen gang at vi i fellesskap tar tak i det digitale klasseskillet i Norge. Og det digitale klasseskillet er mer enn bredbånd og nett. Skal distriktene få være med på å utvikle morgendagen, må hele regioner fornyes og moderniseres – og kompetanse hentes inn.

Til det trengs dyp digital forståelse kombinert med lokalkunnskap. En kombinasjon det dessverre blir stadig vanskeligere å finne.

Milliardverdier

Følgende eksempel viser hvor krevende det kan være: Årlig innhenter Skatteetaten enorme 300 milliarder moms-kroner, men datasystemet er utdatert og altfor tregt. Nå skal systemet moderniseres slik at behandlingstiden reduseres fra åtte uker til noen få sekunder. En effektivisering som gir betydelig samfunnsbesparelse. Utfordringen er at Skatteetaten har lagt deler av utviklingsavdelingen sin til Grimstad. Både etaten, og vi som leier ut vår kompetanse, sliter med å få tak i de 20-30 IT-utviklerne de trenger for å få jobben gjort. Etaten oppfordrer IT-utviklere til å flytte hjem fordi uten kvalifiserte IT-eksperter i lokalmiljøet bremses fornyingstakten.

Og dette er i Grimstad – ikke akkurat en utkantsbygd «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Det er selvfølgelig riktig at informasjonsteknologier reduserer ulempen ved store avstander. Noe tydeligere bevis for det enn koronapandemien vi nå forsøker å slå tilbake, får vi neppe. Men vi som daglig jobber med små og store digitale prosjekter, vet også at lokalt engasjement og fysisk tilstedeværelse styrker IT-utviklingen. Mennesker og teknologi bør spille sammen. IT-utvikling må gjerne støtte seg på nasjonale plattformer og globale verktøy, men fysisk nærhet til problemet som skal løses gir forståelse.

Og dermed best løsninger.

Må bygge kompetansemiljøer

Skal distriktene ta opp kampen om arbeidstakere som snart kan plukke seg jobber hvor som helst i verden, må de gjøre seg lekre. Sørlandet må bli mer enn makrell og sommer. Nord-Norge må lokke med mer enn nordlys og midnattssol. Innlandet mer enn granskog og elgjakt i oktober.

Kompetansemiljøer må bygges opp. Det må legges til rette for møteplasser for mennesker med digitalt engasjement og digital kompetanse.

Universitetet i Agder har gjennom sin satsing på IT bidratt til å bygge opp lokale kompetansemiljøer og fortjener honnør for dette. Like viktig er det å holde på denne kompetansen i regionen etter endte studier. Her gjør blant annet Trainee Sør et godt arbeid med å synliggjøre kompetente nyutdannede og koble disse ressursene mot lokalt næringsliv.

Men det er ikke nok. I tillegg til slike gode initiativ må både kommunene og næringslivet selv også delta aktivt. I Webstep bygger vi bevisst opp lokale IT-miljøer nettopp for å sikre nærhet til kunder og markedet. Mulighetene som digitaliseringen av landbruket, fisket, skogbruket og andre distriktsnæringer gir må gripes for å skape arbeidsplasser til en gruppe mennesker som tradisjonelt er blitt tvunget til byene for å skaffe seg motiverende arbeid.

Abelias Omstillingsbarometer 2019 viser at Norge sliter med å få tak i kritisk digitaliseringskompetanse. Det setter velferdssamfunnet under press. Korona har vist hver enkelt av oss hvor avhengig vi er av digitale verktøy til både samhandling og produksjon. Teknologi blir også avgjørende når samfunnet nå sakte skal åpnes opp igjen og morgendagen skal utvikles. Distrikt-Norge må mer enn noen gang bruke tid og ressurser på å forstå hvordan globale trender og stadig raskere teknologiendringer forandrer offentlig sektor, næringslivet og enkeltmenneskers hverdag. Og skal vi finne de gode løsningene, må IT-kunnskapen i større grad enn i dag være lokal og sitte tett på utfordringene.

Artikkelen ble først publisert i Fædrelandsvennen, 26. oktober 2020.